Dette verket gir en sammenlignende undersøkelse av ulike erfaringer knyttet til bosettingskolonialisme, sett i lys av mat, matkultur og matveier. Hvordan disse matveiene blir konstruert, opprettholdt, revolusjonert, og i noen tilfeller oppløst, er sentralt i analysen. Hvordan ser bosettingskoloniale matveier og kulturer ut? Er de basert på et forestilt kolonialt arv, omfavner de urfolkstradisjoner, eller skaper de nye hybridiserte matskapninger? Hvilke sosioøkonomiske og politiske dynamikker er involvert i disse kulturelle transformasjonene? Denne boken fokuserer spesielt på tre viktige aspekter: utviklingen av bosettingskoloniale identiteter og stater; deres forhold til urfolksgrupper; og bosetternes egenindianisering – prosessen der bosettere ser seg selv som en del av den innfødte befolkningen, i det minste i egne øyne. Disse tre aspektene er avgjørende for å forstå forholdet mellom bosettere og urfolk, samt fremveksten av bosettingskoloniale identiteter og stater.
