Boken "Kant and Post-Tractarian Wittgenstein" belyser hvordan Wittgensteins filosofi etter Tractatus kan ha utviklet seg fra Kants arbeid, og hvordan de to tenkerne relaterer seg til hverandre. Med sikte på å forstå denne forbindelsen, vurderer forfatteren utviklingen fra Kant til Wittgenstein ikke som en historisk prosess eller en direkte påvirkning, men heller som en heuristisk tilnærming til tolkning. Ritter gir en grundig analyse av tematikk som transcendentalisme, idealisme og begrepet illusjon, og hvordan disse elementene går igjen i både Kants og Wittgensteins kritikk av metafysikk. Særlig fremheves det at Wittgensteins filosofi kan anses som en transformasjon av Kantianismen gjennom perspektivene om transcendentalisme og idealisme. Denne transformasjonen inkluderer en nedtoning av transcendental idealisme, samt en avvisning av tanken om at det kan finnes a priori 'betingelser for mulighet' som er logisk adskilt fra det de betinger; det omtales heller ikke om en opprinnelig 'konstitusjon' av erfaring. Forholdet mellom Kant og post-Tractarian Wittgenstein er derfor både dypt og komplekst.
