Boken "Literature, Pedagogy, and Climate Change: Text Models for a Transcultural Ecology" stiller to sentrale spørsmål: Hvordan leser vi (i) antropocen? Hva kan lesing lære oss? For å besvare disse spørsmålene utvikler boken et begrep om transcultural økologi som forstår fiksjon og tolkning som tekstmodeller som hjelper oss å håndtere de mange og umulige skalaene knyttet til klimaendringer. Med fokus på tekstkomposisjon, mottakelse, fortellingsverden og narrativ innramming i verdenslitteraturen og andre medier, utdyper hvert kapittel sentrale pedagogiske mål gjennom nærlesning av tekster fra anerkjente forfattere som Chimamanda Ngozi Adichie, Teju Cole og J.M. Coetzee, samt filmer, bildebøker og nye digitale medier og deres estetiske muligheter. Avslutningen av hvert kapittel oppsummerer disse målene i seksjoner kalt 'generelle implikasjoner for studier og undervisning' (GIST). Samlet sett tilbyr disse kapitlene et nytt konsept om transkulturell kompetanse i dialog med nåværende debatter innen litteraturpedagogikk.
