Boken 'Participatory Research in the Post-Normal Age' belyser hvordan deltakende forskning kan tilby verktøy for å overvinne de epistemiske og etiske utfordringene som tradisjonelle vitenskapelige tilnærminger står overfor i dag. Siden Funtowicz og Ravetz introduserte begrepet post-normal vitenskap, har bevisstheten om begrensningene ved en kunnskapsproduksjon som utelukkende baserer seg på tradisjonelle vitenskapelige vurderinger, blitt stadig mer tydelig. Dette gjelder spesielt når slike tilnærminger ikke inkluderer de sosiale gruppene som påvirkes av forskningsresultatene og deres anvendelser. Den økende usikkerheten og kompleksiteten knyttet til sosialøkologiske spørsmål, samt interaksjonene mellom vitenskap, samfunn og beslutningstaking, har avdekket behovet for sosial kvalitetskontroll over avgjørende beslutninger som hviler på vitenskapelig forskning. I tillegg er det nødvendig med en demokratisering av kunnskapen for å kunne håndtere bærekraft og helseutfordringer. Gjennom en ny tolkning av Paulo Freires 'Pedagogikk for de undertrykte', viser denne boken hvordan deltakende forskning kan styrke forbindelsen mellom vitenskap og samfunn ved å utvide fellesskapene av fagfeller.
