I dagens Tyskland har én av fire personer en såkalt migrasjonsbakgrunn, men forholdet mellom teater og migrasjon har først nylig fått oppmerksomhet. Femti år etter at den store tyrkiske arbeidskraftsmigrasjonen til Forbundsrepublikken Tyskland begynte, blir teaterarbeid av tyrkisk-tyske kunstnere nå en stadig mer fremtredende del av Tysklands statlig finansierte teaterlandskap. Denne boken undersøker hvilke steder, tidspunkter og grunner som har lettet fremføringen av skuespill som forholder seg til de nye realitetene i 'postmigrant' Tyskland de siste 30 årene. Gjennom omfattende arkiv- og feltarbeid analyseres verk av anerkjente kunstnere som Emine Sevgi Özdamar og Feridun Zaimoglu/Günter Senkel. Boken belyser hvilke nye realiteter som er blitt utforsket og nedtegnet i den teaterkonteksten, både i dramatikernes, lesernes og publikums forestillinger, samt i oppsetningene og instruksjonene av manus på scenene, inkludert nye institusjonelle tilnærminger og kulturelle uttrykk.
