Boken 'Postsecular History' utforsker hvordan moderne tilnærminger til mening knyttet til tid og historie følger mønstre som er både politiske og teologiske. Til tross for postsekulære kritikker av kristendommen, religionen og sekularitet, fortsetter mange innflytelsesrike måter å oppdele tid og historie på å være preget av provinsielle narrativer. Disse narrativene medierer erfaring og forventning i bevegelsene fra løfte til oppfyllelse. Boken reexaminerer og reviderer begrepet periodisering ved å spore sterke forsøk på å dele tiden inn i fortid, nåtid og framtid, samt ved å kritisere historiske oppdelinger mellom reformasjonen og opplysningstiden. Gjennom seks kapitler utvikler 'Postsecular History' en postsekulær kritikk av teopolitisk periodisering, og stiller spørsmål ved hvordan relasjoner av eierskap, nyhet, frihet og instrumentalisering som følger med prefikset 'post' blir gjenskapt i postsekulære kontekster.
