Denne boken analyserer endringene og skiftene i religionsundervisning i Europa de siste 50 årene. I en post-sekulær tid er det blitt stadig mer komplisert å trekke klare skiller mellom det religiøse og ikke-religiøse, samt mellom bekjennende og ikke-bekjennende tilnærminger. Reformene i religionsundervisningen i Sverige på 1960-tallet ble sett som en del av en bredere prosess med sekulær liberalisering, som ga mer anerkjennelse til ideen om absolutt nøytralitet innen religionsundervisningen. Likevel har dramatiske endringer i samfunn, kultur og det europeiske religiøse landskapet skapt et presserende behov for en ny vurdering av grunnlaget for religionsundervisning. Gjennom en rekke case-studier fra hele Europa gir denne boken innsikt som vil appellere til studenter og forskere som er interessert i både religionsundervisning og post-sekulær utdanning generelt.
