Boken gir en omfattende nyvurdering av de sentrale ideene utviklet av de tyske romantikerne i forhold til filosofi og litteratur. Den undersøker ikke bare romankiskernes eget arbeid, men også perspektivene fra deres samtidsforfattere som Hölderlin, samt deres motstandere som Hegel. Videre utforsker boken hvordan deres tanker har blitt mottatt og omformulert av senere forfattere, inkludert Coleridge, Byron, Kierkegaard, Nietzsche og Dostojevskij.