Denne håndboken er unik i sin tilnærming til sosiale og kulturelle bidrag til bærekraftig havforvaltning. Den setter fokus på den hegemoniske verdien knyttet til havene og analyserer diskursene om hva nasjonale regjeringer i den globale sør bør prioritere i sine strategier for havforvaltning. Med en historisk vinkling fra starten av reflekterer håndboken over samspillet mellom (vestlig) vitenskapelig diskurs og kolonialisme, samt hvordan dette har påvirket urfolks oppfatninger av havene og sosial identitet. Forfatterne tar også hensyn til nasjonaliseringen av øyterritorier globalt og hvordan denne prosessen har innvirkning på regionalt samarbeid, kulturutveksling og verdsettelsen av havene. Gjennom globale eksempler tilbyr håndboken en nyansert, relevant og moderne forståelse av blå arv, samtidig som den diskuterer hva som kreves for å oppnå en inkluderende havøkonomi innen 2063.
