Det 20. århundre var vitne til betydelige endringer i hvordan seriøs musikk ble komponert og produsert, inkludert fremveksten av elektroniske instrumenter og nye komposisjonsmetoder som serialisme og stochastisk musikk. I motsetning til tidligere kunstneriske revolusjoner, hentet denne inspirasjon fra vitenskapens verden. Å skape elektroniske lyder krevde i de tidlige dagene et godt utstyrt laboratorium og en forståelse av akustisk teori. Komposisjon ble gradvis mer 'algorithmisk', der mange komponister omfavnet matematikken i mengdeteori. Resultatet var noe av den mest intellektuelt utfordrende musikken som noen gang er skrevet – men også noen av de mest kjente, takket være dens raske integrering i sci-fi-filmer og TV-serier, fra de elektroniske lydsporene i 'Forbidden Planet' og 'Dr Who' til de andreverdslige lydene fra '2001: A Space Odyssey'. Denne boken tar en nærmere titt på vitenskapen bak 'science fiction'-musikk, samtidig som den utforsker hvordan sci-fi-bilder fant veien inn i arbeidet til musikere som Sun Ra.
