Boken 'The Social Organization of Best Practice' undersøker utviklingen, oversettelsen og implementeringen av beste praksis for akutt slagbehandling i medisinsk praksis i forskjellige områder i Ontario. Gjennom institusjonell etnografisk forskning anvender forfatteren, Dorothy E. Smith, en metodikk som tar utgangspunkt i hennes forståelse av den sosiale organiseringen av kunnskap. Denne tilnærmingen gir innsikt i de komplekse sosiale relasjonene som former menneskers erfaringer i deres daglige arbeidsliv. Verket avdekker dermed noen antagelser og skjulte prioriteringer som ligger til grunn for fokuset på å oversette vitenskapelig kunnskap til medisinsk praksis. I studien blir diskursene knyttet til evidensbasert medisin og kunnskapsoversettelse, som angivelig er utformet for å forbedre pasientomsorgen, synlige som styringsverktøy som har rettet helseressurser mot akademiske sykehus, snarere enn mot lokalsamfunn der flertallet av pasientene får behandling. Disse modellene bidrar til å institusjonalisere urettferdigheter i tilgang til helsetjenester.
