Boken "Women's Activism in the Islamic Republic of Iran" gir en grundig analyse av kvinnelig aktivisme i Iran gjennom en interseksjonell feministisk tilnærming og en nytolkning av Habermas' teoretiske rammeverk. Gjennom kapitlene utforsker forfatteren tre sentrale områder av kvinnelig aktivisme i landet: For det første, hvordan kvinner har engasjert seg i medieaktivisme til tross for myndighetens strenge kontroll og undertrykkende politikk. For det andre, kvinnenes deltakelse i sivilsamfunnsorganisasjoner, institusjoner og lokalsamfunn, samt samarbeidet gjennom multilevel aktivisme. Til slutt undersøker boken kvinners engasjement i den politiske sfæren og hvordan dette henger sammen med medie- og sivilsamfunnsaktivisme, selv innenfor det teokratiske systemet. Ved å trekke på intervjuer, analyser av tidsskrifter og aviser, samt dokumentariske og ikke-dokumentariske filmer, utforsker boken i hvilken grad iranske kvinnegrupper og aktivister har samarbeidet, ikke bare innbyrdes, men også med andre sosiale grupper og aktivister, for å legge til rette for dannelsen av en bredere aktivistbevegelse.
