'Physical Geodesy' av Heiskanen og Moritz, utgitt i 1967, har lenge vært ansett som den standard innføringen til sitt felt. Den enorme fremgangen som har skjedd siden den gang, har imidlertid gjort det nødvendig med en fullstendig revisjon av verket. Mens det grunnleggende materialet kunne beholdes, krevde andre deler en omfattende oppdatering. Dette gjelder særlig tilpasningen til den nåværende evnen til å bestemme geometri med høy presisjon ved hjelp av metoder som GPS. I tillegg har nye satellittmetoder, kombinert med terrestriske metoder, åpnet for både grundig bestemmelse av jordens gravitasjonsfelt – noe som er både en nødvendighet og en mulighet. Blant høydepunktene i denne utgaven er fokuset på global integrasjon av geometri og tyngdekraft, en forenklet tilnærming til Molodenskys teori uten integral-likninger, samt en generell kombinasjon av alle geodetiske data ved hjelp av minste kvadraters sammenstilling. I den andre utgaven er mindre feil blitt rettet opp.
