I løpet av de siste førti årene har det vært betydelig utvikling innen modellering av prosjekter. Til tross for en omfattende teoretisk vekst, er det slående at hovedmodellen fortsatt er den samme: prosjektets nettverkskonsept. Dette konseptet illustrerer de to sentrale aspektene ved hva et prosjekt innebærer: den sekvensielle og den konkurrerende naturen til aktivitetene i prosjektet. Den sekvensielle egenskapen definerer prosjektets struktur, mens den konkurrerende naturen stammer fra bruken av felles ressurser, som fasiliteter, varer, utstyr og ledelse, for å gjennomføre de ulike aktivitetene. Samtidig har det blitt oppnådd betydelige fremskritt innen prosjektmodellering. Dette har gjort det mulig å oppnå langt mer kraftfulle resultater, blant annet: A. konseptet med forrang og beskrivelsen av aktiviteter har blitt generalisert for å kunne fremstille en bred rekke realistiske representasjoner av prosjekter. B. Den stokastiske studien av prosjektegenskaper har også fått økt fokus.
