Boken "Automorphic Forms and Lie Superalgebras" utforsker et sentralt element i beviset av Moonshine-teoremet, som forbinder Monstergruppen med modulære former. Den tar for seg den uendeligdimensjonal Lie-algebraen av fysiske tilstander fra en chiral streng på en orbifold av en 26-dimensjonal torus, kjent som Monster Lie-algebraen. Denne algebraen er en Borcherds-Kac-Moody Lie-algebra med et Lorentzisk rotgitter. Den har en tilknyttede automorphic form med en produktutvidelse som beskriver dens struktur. Videre presenterer boken Lie superalgebraser, som er generaliseringer av Lie-algebraser og er nyttige for å beskrive supersymmetri – symmetrien som knytter fermioner og bosoner sammen. Blant de mest kjente eksemplene på Lie superalgebraser med en relatert automorphic form, finner vi den såkalte Fake Monster Lie-algebraen, hvis refleksjonsgruppe er beskrevet ved Leech-gitteret. Denne boken viser hvordan disse algebraene oppstår fra (super)strengteori og kan utledes fra gittervertex-algebraser. Bokens innhold har et solid fundament som støttes av No-Ghost-teoremet fra dual resonans-teori og en konjektur fra Berger-Li-Sarnak angående egenverdiene til den hyperbolske Laplacian. Disse gir sterk støtte for påstanden om at de er av rang på maks 26. For de som ønsker dypere innsikt i disse komplekse sammenhengene i matematikk og fysikk, er denne boken et uunnværlig verk.