I de tidlige morgentimene, når jeg ser ut av vinduet, kan jeg se dråper som pryder et spindelvev. Den tynne dugg filmen som har lagt seg på trådene, er ustabil og deles spontant opp i dråper. Dette fenomenet har viktige implikasjoner for behandling av tekstilfibre, kjent som 'oliering', samt for glass og karbon. Det er like betydningsfullt når man påfører mascara! Når jeg tar min morgendusj og trer ut, tørker jeg meg ved hjelp av fordampning, noe som får meg til å føle kulde, og ved dewetting, prosessen der tørre områder spontant dannes og sprer seg på huden min. Når jeg skyndter meg inn i bilen min under et kraftig regnvær, fanger små dråper oppmerksomheten min idet de sitter fast på frontruten. Jeg legger også merke til større dråper som ruller nedover, og noen enda større som, lik snegler, etterlater seg en vannstripe. Jeg begynner å fundere over forskjellen mellom disse rullende dråpene og korn av sand som triller nedover en skråning. Jeg lurer på hvorfor de minste dråpene forblir sittende fast. Svarene på slike spørsmål gir verdifull innsikt og forståelse, både i hverdagen og i vitenskapelige kontekster.
