Et av de mest betydningsfulle gjennombruddene innen arkeologi de senere årene er fremveksten av den miljømessige grenen, som fokuserer på forholdet mellom mennesker og deres naturlige omgivelser over lang tid. Denne disiplinen legger vekt på studiet av organiske rester, i motsetning til de tradisjonelle artefakter og husholdningsartikler som vanligvis er forbundet med arkeologiske funn. Med det økende fokuset på menneskelig ansvar for miljøforandringer har dette innovative feltet fått anerkjennelse fra forskere, bevarings- og kulturforvaltere, så vel som politikere på verdensbasis. I denne sammenhengen presenteres 'Environmental Archaeology' av Elizabeth Reitz og Myra Shackley, som oppdaterer den banebrytende teksten fra 1981, skrevet av Myra Shackley. Boken er både grundig og lettfattelig, og gir en oversikt over det komplekse og tekniske feltet miljøarkeologi for forskere som er interessert i årsakene, konsekvensene og potensielle fremtidige virkninger av miljøforandringer og arkeologi. Den tar også hensyn til de ulike disiplinene som er involvert i feltet, og utvider forståelsen av dette viktige emnet.
