Denne boken gir en grundig analyse av opprinnelsen til landskapsekologi og dens nærtstående forhold til forståelsen av skala, årsakene til landskapsmønstre og interaksjonene mellom romlige mønstre og en rekke økologiske prosesser. Teksten omhandler de kvantitative tilnærmingene som anvendes bredt innen landskapsstudier, med vekt på deres riktige bruk og tolkning. I løpet av de siste årene har feltet landskapsekologi vokst raskt; begrepene og metodene har modnet, og den publiserte litteraturen har økt eksponentielt. Forskning innen landskapsøkologi har forbedret forståelsen av årsakene til og konsekvensene av romlig heterogenitet, samt hvordan disse varieres med skala. Dette har også påvirket forvaltningen av både naturlige og menneskeskapte landskap. Landskapsekologi anses nå som en del av hovedstrømmen, og tilnærmingene er vidt anvendte innen mange grener av økologi, ikke bare i terrestriske områder, men også i akvatiske og marine systemer.
