Denne boken gir en grundig analyse av opprinnelsen til landskapsekologi og dens nære tilknytning til forståelsen av skala, årsakene bak landskapsmønstre, samt interaksjonene mellom romlige mønstre og ulike økologiske prosesser. Teksten fokuserer på kvantitative metoder som er mye anvendt innen landskapsstudier, med særlig vekt på riktig bruk og tolkning av disse metodene. Landskapsekologi har gjennomgått en betydelig utvikling i løpet av de siste årene; både konseptene og metodene har modnet, og mengden publisert litteratur har økt eksponentielt. Forskning innen landskapsøkologi har beriket vår forståelse av årsakene til og konsekvensene av spatial heterogenitet, samt hvordan disse varierer med skala. Dette har også hatt innflytelse på forvaltningen av både naturlige og menneskeskapte landskap. I dag anses landskapsekologi som en sentral disiplin, og metodene anvendes bredt innen flere grener av økologien, ikke bare i terrestriske miljøer, men også i akvatiske og marine systemer.
