I dagens samfunn lever vi i en tid preget av traktater. Bilaterale og multilaterale skriftlige avtaler blir stadig mer benyttet for å etablere nye internasjonale rettsstandarder. Av politiske årsaker er land i økende grad mindre villige til å stole på sedvanerett for regulering av juridiske spørsmål. Den teknologiske utviklingen og økt internasjonal utveksling har skapt behovet for et mer presist og fleksibelt internasjonalt lovverk – et behov som ikke alltid læres tilfredsstillende av sedvanerett. I mange områder kan vi stille spørsmål ved hvorvidt det i det hele tatt er mulig å skape en regel basert på sedvane. Videre, med økningen i antall stater som har kapasitet til å utforme og inngå traktater, er det ikke overraskende at traktater blir inngått mye oftere enn tidligere. Dette er en utvikling som i flere henseender bør møtes med anerkjennelse. Gjennom skriftlige avtaler unngår statene de utfordringene som er innebygget i sedvanerett.