Den teknologiske vidunderen som muliggjorde Apollo-misjonene til Månen, var datamaskinen om bord. På 1960-tallet fylte de fleste datamaskiner en hel rom, men romfartøyets datamaskin måtte være kompakt og kreve lite strøm. Mange finner det vanskelig å forstå at det var mulig å kontrollere et romfartøy med en såkalt 'primitiv' datamaskin, men den hadde likevel avanserte funksjoner som kan sammenlignes med moderne standarder. Dette er den første boken som gir en fullstendig beskrivelse av arkitekturen, instruksjonsformatet og programmene som ble brukt av astronautene i Apollo-guidedatamaskinen. Den presenterer en omfattende fremstilling som spenner over datavitenskap, elektrisk og romfartsingeniørfag, samtidig som den forblir tilgjengelig for alle romfartsentusiaster. Kort sagt, hensikten med denne boken er å være den definitive fremstillingen av Apollo-guidedatamaskinen. Frank O'Briens interesse for Apollo-programmet begynte som en seriøs amatørhistoriker, og for omtrent 12 år siden startet han med forskning og skriving om emnet.
