Boken "China’s Plan for Economic and Social Development" gir en omfattende gjennomgang av Kinas fjorten femårsplaner, med et systematisk teoretisk perspektiv og rikelig med historiske data. Den utforsker den teoretiske logikken bak planbasert statlig styring. Forfatterne argumenterer for at det femårige planleggingssystemet med kinesiske kjennetegn er en fleksibel modell. Gjennom adaptiv makroplanlegging og incentivbasert målstyring mobiliseres både offentlige, markedsmessige og sosiale krefter for å oppnå nasjonale mål. Dette systemet fungerer som en representativ mekanisme for statlig styring og symboliserer kapasiteten for modernisert statlig styring. Fra et akademisk ståsted adresserer boken teoretiske spørsmål om hva, hvorfor, og hvordan angående femårsplanene. Fra et tverrfaglig perspektiv undersøker den den teoretiske logikken og erfaringene fra planbasert styring, ved å kombinere marxistiske synspunkter, vestlige teorier og historievitenskap. Videre forsøker den å presentere historiske fakta basert på en omfattende litteratur om Kinas historie.
