Boken "Learning with Damaged Colonial Places" utforsker de innovative og kreative pedagogiske tilnærmingene som barn benytter når de lærer sammen i en liten, ideell førskole. Denne nærsamfunnet, som ligger i Johannesburg, Sør-Afrika, gir en dyp forståelse av hvordan barna, deres omsorgspersoner, og forskeren–kunstneren er sammenvevd i denne pedagogiske reisen. Gjennom livlige og sanselige pedagogiske oppfinnelser fra en gruppe femåringer, kaster forfatteren lys over de gjensidig påvirkende og uadskillelige realitetene av det 'materielle' og det 'diskursive'. Disse små, lokale historiene trer frem i lys av globale geopolitiske realiteter, noe som gir dem en dypere kontekst. Boken tilfører en verdifull dimensjon til forskningen innen post-kvalitativ metode ved å benytte visuelle forskningsmetoder og ikke-representasjonelle tilnærminger til kunnskapsarbeid. I tillegg henter boken inspirasjon fra de stadig utviklende praksisene knyttet til Philosophy for Children (P4C) og Reggio Emilia, både som pedagogiske verktøy og forskningsmetoder. Gjennom fotografier og stillbilder fra videoinnspillinger får vi en følelse av den dynamiske og kreative læringsprosessen som foregår.
