Boken "Modern Selfhood in Translation" utforsker utviklingen av kinesisk oversettelsespraksis i relasjon til ideene om moderne selvforståelse i Kina fra 1890-tallet til 1920-tallet. De sentrale oversettelsene produsert av intellektuelle fra den sene Qing-dynastiet og den tidlige republikkæra gir et tydelig innblikk i den nye personlighetsidealen som ble påvirket av utenlandske modeller, samt betydningen av en sunn utvikling av moderne individualitet. Dette skjedde i en kontekst preget av kriser og en følelse av kulturell utilstrekkelighet. Boken avklarer hvordan disse oversatte verkene ga betydning til nye begreper og konsepter som symboliserer moderne menneskelig erfaring, og belyser hvordan de lærte leserne å internalisere ideen om det moderne som en personlig opplevelse. Gjennom sitt valg av kildetekster og ulike oversettelsesstrategier, fremmet de utvalgte oversetterne en progressiv verdensanskuelse; en som var åpen og humanistisk. Denne konstruksjonen av moderne kinesisk tanke fra den sene Qing-tiden står sentralt i verket.