Boken "Rebel Governance in the Middle East" undersøker hvordan væpnede grupper har etablert styringssystemer i ulike regioner preget av konflikt. Gjennom casestudier fra Syria, Hamas i Gaza, Houthi i Yemen, opprørere i Libya, Taliban i Afghanistan, Irak og Somalia, belyser forfatterne betydningen av tribal genetikk, lokal kunnskap og sosiale nettverk. Ved å benytte en rekke metodologiske tilnærminger, inkludert kvalitative, kvantitative og blandede metoder, tar boken sikte på å utvide perspektivet på hvordan disse gruppene opprettholder makt og kontroll. I stedet for å fokusere utelukkende på nasjonale politiske kriser, analyserer prosjektet sub-nasjonale mønstre og vurderer forskjellige faktorer som forklarer hvordan de facto-rådgivere integrerer stammer og uformelle institusjoner for å sikre sin tilstedeværelse og skape et trygt sosialt miljø. Dette gjør boken til et viktig bidrag til forståelsen av væpnet opposisjon og governance i kriserammede områder.
