Denne boken er den første monografien som kritisk vurderer arbeidet til den litterære forskeren René Girard, sett fra perspektivene til rettsvitenskap og litteratur samt rettsvitenskap og filmstudier. Disse områdene representerer noen av de mest tverrfaglige grenene innen kritisk rettsteori. Hovedtesen i boken er at Girard's teori om syndebukk-mekanismen gir en helt ny og original måte å tenke på juridisk modernitet, som for øvrig beskrives som troen på at moderne lov er en internt sammenhengende og utelukkende sekulær form for rasjonalitet. Boken argumenterer for at det er den arkaiske syndebukk-mekanismen – forsoningen av fellesskapet gjennom målrettet og samlet vold mot ett enkelt offer – som faktisk best forklarer alle de fremstående problemene innen rettsvitenskap og litteratur, i begge dens underkategorier: lov-som-litteratur (analysen av juridisk språk og praksis eksemplifisert av litterære tekster) og lov-i-litteratur (utforskningen av spørsmål i rettsteori gjennom fiktive former).
