Boken "Russophobia" utforsker begrepet russofobi, definert som en irrasjonell frykt for Russland. Dette temaet er essensielt for forståelsen av propaganda i Vesten, hvor Russland gjennom historien har blitt tildelt en identitet som den 'Andre'. Propaganda beskrives som vitenskapen bak å overbevise et publikum uten å appellerer til fornuft. I denne konteksten blir Vesten og Russland satt opp mot hverandre som henholdsvis Vestlig og Østlig, Europeisk og Asiatisk, sivilisert og barbarisk, moderne og tilbakeholden, liberal og autokratisk, ja, til og med godt og ondt. Under den kalde krigen ble ideologiske skillelinjer naturlig trukket ved å framstille debatten som kapitalisme kontra kommunisme, demokrati kontra totalitarisme og kristendom kontra ateisme. Etter den kalde krigen har anti-russisk propaganda sterk fokus på å filtrere alle politiske spørsmål gjennom et forenklet, binært stereotypi av demokrati mot autoritarisme, noe som gir liten om noen heuristisk verdi for å forstå de komplekse relasjonene som eksisterer. Et sentralt trekk ved propagandaen rettet mot den 'underlegne' 'Andre' er både en metodisk tilnærming og en dybdeanalyse av hvordan slike oppfatninger er blitt konstruert over tid.
