Boken utforsker historien til den palestinske venstresiden med et spesielt fokus på hvordan den Populære Fronten for Palestina (PFLP) utviklet seg i sin nedgangsperiode. Gjennom bruk av en omfattende samling av primærkilder belyser studien hvordan PFLPs politiske handlingsrom bidro til egen marginalisering innen den palestinske nasjonalbevegelsen. Etter at Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO) ble tvunget ut av Libanon i 1982, ble PFLPs grunnlag for motstand mot Fatahs dominans truet. Forfatteren argumenterer for at PFLPs 'lojalitet' til PLOs institusjonelle og politiske rammer hindret utviklingen av et ekte mothegemonisk politisk prosjekt. Dette førte til en grunnleggende motsetning i PFLPs handlinger, som svekket deres posisjon innen den nasjonale bevegelsen. I forsøket på å opprettholde motstanden mot Fatah samtidig som de integrerte seg i den palestinske mainstreamen, opplevde PFLP en usikkerhet i sitt handlingsrom, som kom til å kompromittere deres innflytelse.
