Boken gir en tankevekkende gjennomgang av tanker rundt privatliv og identitet i årene som omfatter og blir forstyrret av de to verdenskrigene i første halvdel av det 20. århundre. Den fokuserer spesielt på de sosio-teknologiske transformasjonene knyttet til modernismen. Forfatteren argumenterer for at mange av de mest interessante moderne tenkerne fra denne perioden var døde eller marginaliserte (eller begge deler) innen 1948. Deres ideer om hvordan rettigheter som privatliv skulle utvikles for å imøtekomme kravene i det moderne livet, fikk ikke mye plass i utformingen av FNs menneskerettighetserklæring. Likevel kan vi se at de på overraskende måter forutså flere av våre 'nye' måter å tenke på i nyere tid. Etter en kort innledning er kapitlene strukturert rundt case-studier om retten til privatliv, retten til databeskyttelse og retten til å bli glemt. Hvert kapittel avsluttes med en vurdering av hvordan disse rettighetene krever ny tenkning i den digitale tidsalder.
