Boken 'Zero and Pi' er delt inn i to hoveddeler som dykker ned i utviklingen av begrepene og symbolene for null og pi, med historiske perspektiver fra neolittisk tid frem til det nittonde århundre. Forfatterne tar opp den utbredte misoppfatningen om at Johann Heinrich Lambert, i 1761, var den eneste som oppdaget pi's irrationelle natur, og gir i stedet anerkjennelse til både Lambert og André Marie Legendre, som bidro til dette gjennom sitt arbeid i 1794. Parti 1 er strukturert i seks etapper fordelt på seks kapitler, og presenterer en utfordring for forfatterne som fremtredende forskere innen matematikkens historie, ettersom de møter ulike oppfatninger basert på teori og spekulasjoner. Denne delen belyser spesielt hvordan symbolet O, som ble benyttet i Vedic-religiøse praksiser som et avbild av universet for meditasjon på det ukjente Brahman, senere ble utviklet til å representere et ukjent tall i matematikken, sammen med et punkt for null i en kontekst preget av ateisme. Boken fremhever også nullnotasjonen og det desimale systemet i indiske tall, og gir dermed en dyp innsikt i matematikens kulturelle og historiske utvikling.
