For nøyaktig hundre år siden begynte etterretningstjenester i hele Europa å bli oppmerksomme på en fanatisk tysk nasjonalist hvis politiske parti raskt fikk fotfeste. Hans navn var Adolf Hitler. Fra 1933 fulgte disse spiontjenestene med stigende bekymring, idet de forsøkte å vurdere hvilken trussel Hitlers regime kunne utgjøre for resten av Europa. Ville Tyskland oppbygge militære styrker, enten i hemmelighet eller i åpen respektløshet mot omverdenen? Ville Hitler rette blikket mot øst, eller utgjorde han også en trussel mot vest? Hvilke tanker og holdninger hadde vanlige tyskere til sitt eget regime og omverdenen? Til tross for intens rivalisering og mistillit mellom dem, begynte disse etterretningslederne å samarbeide og samles mot Nazi-Tyskland. Kjernen i dette løse, uformelle nettverket besto av de britiske og franske etterretningstjenestene, sammen med polske og tsjekkiske. Andre land - som Nederland, Belgia og USA - sto i periferien, men bidro også til denne kritiske spionasjen som formet svaret på en av historiens mest alvorlige trusler.
