I «Man against Mass Society» tar forfatteren, Marcel, leseren med på en dyptgående refleksjon over dagens samfunnsproblemer, hvor han identifiserer konsekvensene av en arrogance som avviser mysteriet i tilværelsen. Skrevet på 1950-tallet, fremstår hans diskusjoner som bemerkelsesverdig relevante i moderne tid. Blant sentrale emner adresserer han den metafysiske krisen vi står overfor; menneskets identitet og hvordan en materialistisk filosofi kan redusere mennesker til objekter. Spørsmålet om frihet i et undertrykkende regime stilles med undring, og han hevder at stoismen ikke lenger er en effektiv livsfilosofi i vår tid, der press kan utøves på både sinn og kropp. Teknologisk fremgang vurderes ikke som uintelligent i seg selv, men han advarer om at teknikken, når den blir et mål i seg selv, kan føre til både avgudsdyrkelse og en unnskyldning for selv-avguderi. Dessuten beskriver han hvordan statlig kontroll over vitenskapelig forskning kan lede til en overvekt av destruktive midler. Han advarer om at fanatisme er en holdning som avviser dialog, og dermed skaper en farlig og umulig situasjon. Denne boken er både en utfordring og en invitasjon til kritisk tenkning i en tid med mange tvilsspørsmål.
