I 1996 publiserte Alan Sokal en essay i det intellektuelle magasinet 'Social Text', der han parodierte den vitenskapelige men uforståelige terminologien til samtidsteoretikere. I 'Fashionable Nonsense' samarbeider Sokal med Jean Bricmont for å avdekke misbruket av vitenskapelige konsepter i verkene til dagens mest trendy postmoderne tenkere. Boken tar for seg tekster av profilerte figurer som Jacques Lacan, Julia Kristeva, Luce Irigaray og Jean Baudrillard, og dokumenterer de feilene postmodernister gjør ved å bruke vitenskap for å forsterke sine argumenter og teorier. Med en kombinasjon av ironi og nøyaktige resonnementer, avliver 'Fashionable Nonsense' forestillingen om at vitenskapelige teorier kun er 'narrativer' eller sosiale konstruksjoner. Den utforsker vitenskapens evner og begrensninger når det gjelder å beskrive eksistensielle betingelser.
