På slutten av det nittende århundre hadde USA og Russland et nært diplomatik forhold. Dette ble imidlertid forandret når George Kennan reiste til Sibir i 1885 for å undersøke eksil-systemet. Hans opplevelser der åpnet øynene hans for den brutaliteten Russland utøvde for å undertrykke dissent. Over en periode på ti måneder reiste Kennan åtte tusen miles, mesteparten av tiden i hestedrevne kjøretøy, sleder eller på hesteryggen. Han utholdt kvelende sandstormer om sommeren og snøstormer om vinteren. Under sine intervjuer med fanger og politiske eksilanter avdekket han hvordan Russland ble drevet av smerte og frykt som drivstoff. Fanger i gruvene ble lenket døgnet rundt til sine trillebårer som straff. Små barn i eksilgrupper frøys ihjel i mødrenes armer. Kennan kom til å beskrive eksilantenes erfaring i Sibir som en "perfekt helvete av elendighet." Etter å ha returnert til USA satte Kennan seg fore å vekke offentlig opprør mot lidelsene til eksilantene, og skrev det anerkjente verket "Sibir og eksil-systemet".
