I denne dynamiske, nonfiction grafiske romanen skildrer Jon Chad den lite kjente historien om flipperspill – hvordan det fungerer og hvorfor det er betydningsfullt i en tid preget av spesialeffekter og skjermspill. I 1976 tiltrakk den legendariske spilleren Roger Sharpe seg oppmerksomhet i en rettssal i Manhattan, der New York City Council hadde samlet seg for å vurdere opphevelsen av byens forbud mot flipperspill. Forbudet hadde vært på plass siden 1942, begrunnet med påståtte forbindelser til gambling og organisert kriminalitet. Sharpe hadde som mål å bevise at flipperspill, i motsetning til spilleautomater, ikke var et sjansespill beregnet på å svindle spillerne, men derimot et ferdighetsspill som krevde tålmodighet, koordinasjon og kontroll. For å demonstrere dette, proklamerte han at han ville sende sin ball inn i midtbanen på spillebrettet – på samme måte som Babe Ruth berømt pekte mot hjemmeløpsgjerdet. Sharpe trakk tilbake plunger og slapp løs, mens skjebnen til denne industrien og kunstformen hang i en skjebnesvanger balanse. Slik åpner Jon Chads omfattende beretning om flipperspill og dets betydning.
