Phillis Wheatley, en bemerkelsesverdig skikkelse i amerikansk historie, opplevde et liv som var både ekstraordinært og tragisk. Da hun ble bortført fra Vest-Afrika som barn, ble hun tvunget inn i slaveri før hun ble solgt til en handelsfamilie i Boston. Tidlig viste hun sitt talent som poet, og den ungjente ble snart anerkjent for sine forfatterskap. Hun mestret ikke bare Bibelen, men også greske og latinske oversettelser samt verkene til kjente forfattere som Pope og Milton. Wheatley skrev elegier for lokale eliter, hyldet politiske begivenheter og feiret krigere, samtidig som hun benyttet sin poesi til å kritisere og stille spørsmål ved urettferdigheten i sin egen slaveri. Hennes berømte dikt, "Kan jeg da bare be / At andre aldri må føle tyrannens makt?", ble et sterkt uttrykk for hennes lidelser og håp. Gjennom sitt arbeid bidro hun til en livlig og kompleks diskusjon om rase, slaveri og misnøye med britisk styre. Hennes vers rystet opp rasehierarkier og skapte nye betydninger gjennom kjente litterære former, både før og etter hennes frigjøring. Wheatley demonstrerer en viktig, men komplisert realitet fra denne perioden: Den amerikanske revolusjonen førte ikke bare til frihet for noen, men også til dype refleksjoner om rettferdighet og likestilling.
