I verket "On the Ecclesiastical Mystagogy" presenterer St. Maximus Bekjennelsen (ca. 580-662) en dyptgående utforskning av meningen bak den guddommelige liturgi. Hans innsikter har hatt en betydelig innvirkning på den etterfølgende tradisjonen, blant annet hos St. Germanus fra Konstantinopel. Maximus tilbyr en visjon av liturgien som ser på hvordan alle ting er innbyrdes knyttet til hverandre og til Kristus, i hvem alle ting finner sin sammenheng. I dette er kirken, mennesket og kosmos gjensidig relaterte og symboliserer hverandre på komplekse måter. Videre inviterer liturgien oss til å trå inn i Kristi mysterium. Som St. Maximus uttrykker det: 'La oss ikke være fraværende fra den hellige Guds kirke fordi den inneholder slike store mysterier om vår frelse, og den åpenbarer gaven av adopsjon som gis gjennom hellig dåp i Den Hellige Ånd, og som fullender hver enkelt i Kristi bilde.' Denne teksten er en uvurderlig ressurs for alle som ønsker å dykke dypere inn i den liturgiske tradisjonen og forstå dens teologiske dybde.
