Denne boken foreslår at estetikk ikke begynner med begreper om å være eller tilsynelatende, men heller med et begrep om å framstå. Å framstå refererer til den felles virkeligheten som alle estetiske objekter deler, uavhengig av hvor forskjellige de måtte være. Martin Seel undersøker i sin bok den eksistensielle og kulturelle betydningen av estetisk erfaring. Gjennom dette arbeidet gjenforener han estetikk med kunstfilosofi, et felt som de siste tiårene har blitt stadig mer adskilt i både kontinentale og analytiske tenkemåter. Innenfor Seels rammeverk representerer det å oppfatte ting og hendelser ut fra hvordan de øyeblikkelig og samtidig framstår for våre sanser, en genuin måte for mennesker å møte verden på. Bevisstheten som her oppstår, er en antropologisk sentral egenskap. Ved å oppfatte den ufattelige spesifisiteten av det sansemessig gitte får vi innsikt i det ubestemmelige i våre liv.
