Peter Szondis banebrytende arbeid tilbyr et presist og elegant argument for å skille mellom en filosofi om det tragiske og tragediens poetikk, slik som beskrevet av Aristoteles. Boken er delt inn i to deler. Den første delen inneholder en rekke kommentarer til filosofiske og estetiske tekster fra tolv tenkere og poeter mellom 1795 og 1915, inkludert figurer som Schelling, Hölderlin, Hegel, Solger, Goethe, Schopenhauer, Vischer, Kierkegaard, Hebbel, Nietzsche, Simmel og Scheler. Szondi leser de ulike definisjonene av tragedie ikke bare ut fra deres spesifikke filosofiske ståsteder, men mer ut fra hvordan deres perspektiver bidrar til å analysere tragedier med sikte på å etablere et allment begrep om det tragiske. Den andre delen av boken presenterer eksemplariske analyser av åtte tragedier: Sofokles’ 'Oedipus Rex', Calderóns 'Life Is a Dream', Shakespeares 'Othello', Gryphius’ 'Leo Armenius', Racines 'Phaedra', Schillers 'Demetrius', Kleists 'The Schroffenstein Family', og Büchners 'Danton's Death'. Analysene forutsetter ikke et bestemt konsept av det tragiske, noe som gir leseren en ny tilnærming til denne viktige litterære formen.
