«Art as a Social System» er en grundig analyse av kunst som et sosialt og perseptuelt system, utført av Tysklands fremste samfunnsteoretiker fra slutten av det 20. århundre, Niklas Luhmann. Boken utgjør et vesentlig bidrag til debatten om kunst, ved å kombinere rigorøsitet med en nytenkning som setter seg som mål å utvikle et sett med distinksjoner for hva som kan betraktes som kunst, gyldig både for skapere og mottakere av kunstverk. I lys av dette fremstår verket også som et viktig fremskritt innen systemteori. Luhmann henter inspirasjon fra den 18. århundrets forståelsen av estetikk som det som angår 'kunnskap om sansene'. Han begynner med ideen om at all kunst, inkludert litteratur, er forankret i vår oppfatning. Forfatteren påpeker den radikale uforenligheten mellom psykiske systemer (oppfatning) og sosiale systemer (kommunikasjon). Kunst er en spesiell form for kommunikasjon som benytter oppfatninger i stedet for språk. Den opererer i grenselandet mellom det sosiale systemet og bevisstheten, på måter som utfordrer og provoserer.
