Hva er de ulike atmosfære og stemninger som lesing av litterære verk kan fremkalle? Hans Ulrich Gumbrecht har lenge argumentert for at litteraturens funksjon ikke primært er å beskrive eller gjenskape, men å bringe noe til stede. I denne boken tar han et skritt videre ved å utforske språkets materielle substans og realitet som en del av vår verden — de umulige å ta på, men likevel reelle hint, toner og luftlag som, selv om de kan være vanskelige å definere, ikke er mindre faktiske. Gjennom lesing opplever vi spesifikke stemninger og atmosfærer, eller Stimmung. Disse stemningene kan sammenlignes med en musikk-skala, der de fremstår som nyanser som utfordrer vår evne til å skille mellom og beskrive dem, samt språkets potensial til å fange dem. Kanskje det beste vi kan gjøre, er å peke i deres retning. Boken utforsker Gumbrechts personlige møter med poesi, sang, maleri og romanen, og gestikulerer samtidig mot det uhåndgripelige, og gir samtidig en dristig forsvarstale for den subjektive opplevelsen av kunst.
