Basert på omfattende forskning i russiske arkiver, gir boken "Confronting Vietnam" en grundig analyse av den sovjetiske tilnærmingen til Vietnam-konflikten fra Geneve-konferansen i 1954 og frem til sent på 1963. Denne perioden var preget av betydelige endringer, spesielt etter kuppet mot president Ngo Dinh Diem i sør og drapet på John F. Kennedy, som begge markerte et vendepunkt for konflikten. Forfatteren avdekket at Sovjetunionen ikke anså Indokina som strategisk viktig og ønsket dessuten å unngå at krisen der skulle påvirke den pågående avspenningen med vesten. De hadde store håp om at Geneve-avtalene ville føre til en varig fred i regionen. Etter hvert som skuffelsen vokste, søkte de å styrke Nord-Vietnam, men støttet ikke en forening mellom Nord og Sør. Innen tidlig på 1960-tallet følte de imidlertid et press for å motvirke den amerikanske støtten til et aggressivt anti-kommunistisk regime i Sør-Vietnam, særlig i lys av fiendskapet fra deres tidligere allierte, Folkerepublikken Kina. Til slutt tok Moskva beslutningen om å trekke seg fra Vietnam, veldig skuffet over at de ikke klarte å forhindre en internasjonal krise i regionen.
