I dag er begrepet 'flyktning' som noe som skiller seg fra andre migranter mer fremtredende enn noen gang. Innvandringslover har utviklet seg for å forsterke en dikotomi mellom de som anses som frivillige migranter, gjerne motivert av økonomiske forhold, og som kan nektes adgang av potensielle vertsland, og de som sees som tvungne flyktninger, ofte drevet av politiske grunner, og som burde få slippe inn. I sin bok 'Crossing' utfordrer Rebecca Hamlin de rådgivende holdningene som knytter seg til denne distinksjonen. Alt vi vet om mennesker som velger å flytte, tyder på at det å krysse grenser er langt mer komplisert enn hva en binær oppdeling, eller til og med en kontinuerlig skala, kan fange opp. Hamlin trekker på eksempler fra ulike 'grensekriser' i Europa, Nord-Amerika, Sør-Amerika og Midtøsten, og fremlegger betydelige inkonsistenser og feilaktige antagelser som den binære oppdelingen er bygget på. Skillelinjen mellom migrant og flyktning er ikke bare en uskyldig forkortelse—den får sin makt fra måten den fremstilles som upolitisk. I virkeligheten er denne binæren en farlig juridisk fiksjon.
