Curing Their Ills er en engasjerende og original bok som undersøker det vestlige biomedisinske diskurset om sykdom i Afrika som et kulturelt system som har konstruert bildet av 'den afrikaner' ut fra variert og til tider usannsynlig materiale. Boken fokuserer hovedsakelig på britiske kolonier i Øst- og Sentral-Afrika fra slutten av det 19. århundre til midten av det 20. århundre, og trekker på et mangfold av kilder, inkludert rettsdokumenter, medisinske tidsskrifter, innsamlingsplakater og såkalte 'jungeldoktor'-tegneserier. Curing Their Ills tilfører en ny og dynamisk dimensjon til diskusjonen om europeiske holdninger til 'de andre', da den kartlegger endringene og variasjonene i medisinsk diskurs om afrikanske sykdommer. Blant temaene boken tar for seg er forskjellene mellom misjonærmedisin, som la vekt på individets ansvar for synd og sykdom, og sekulær medisin, som ofte anvendte en etnisk modell for kollektiv patologi; - samt lepra og sosialiseringen av 'lepra'-rollen; og konflikten rundt definisjonen av galskap.
