Ingen periode belyser vår nåværende krise innen digital informasjon bedre enn det nittennde århundre. I en tid preget av betydelige endringer innen telekommunikasjon og en overflod av trykksaker, konfronterte det nittennde århundre konsekvensene av sine medieskift på en måte som fortsatt påvirker dagens reaksjoner. I dette autoritative verket argumenterer Paul Fyfe for at skriving om viktorianske nye medier fortsatt former våre svar på digital endring. Blant de uventede arvtagelsene er det vi i dag omtaler som digitale humaniora, kjennetegnet av selvrefleksjon, nye tverrfaglige tilnærminger og debatter som gjør oss til 'digitale viktorianere', så å si, som igjen sliter med å omplassere humanistiske praksiser midt i en ny teknologisk revolusjon. Gjennom å engasjere seg med forfattere som Thomas De Quincey, George Eliot, George du Maurier, Henry James og Robert Louis Stevenson, som alle stod overfor de nye mediene på sin tid, viser Fyfe hvordan vi har arvet viktorianske bekymringer knyttet til kvantitative og andre sosiale endringer.
