I "Discreet Power" tar Christina Garsten og Adrienne Sörbom for seg en etnografisk studie av Verdens økonomiske forum (WEF). Ved å få tilgang til en av tidens mest innflytelsesrike agenda-setting organisasjoner, baserer de seg på intervjuer og deltakende observasjon for å undersøke hvordan WEF utøver sin makt. Forfatterne plasserer WEF i sammenheng med et fremvoksende system av 'diskresjonær styring', der aktører utvikler ideer og frister formelle myndigheter og ledere for å oppnå betydelig innflytelse. Til tross for sitt rykte som en kraftfull og eksklusiv tankesmie, har ikke WEF et formelt mandat for å gjennomføre sine posisjoner, noe som gjør at de må overtale andre til å fremme utvalgte saker og iverksette forslag, noe som gjør deres stilling sårbar. Garsten og Sörbom argumenterer for at WEF bør betraktes relasjonelt som en meglende organisasjon som eksisterer mellom markedet og det politiske sfæren, og som utvider sin rekkevidde gjennom tilknyttede individer og grupper. De plasserer WEF i konteksten av en bredere endring.
