Lesere av Dostoevskij vil raskt merke seg den betydelige rollen religion spiller i hans fiksjonsverden. Imidlertid er det en utfordring å identifisere et sammenhengende sett med religiøse overbevisninger i hans verk, og å påstå at forfatteren fullt ut omfavnet disse troene. Denne boken gir en grundig ny vurdering av Dostoevskijs forhold til religion ved å vise hvordan han brukte sine skrifter som et middel for en intens utforskning av kristendommens natur, den personlige betydningen av tro og tvil, samt de etiske problemene som oppstår fra disse spørsmålene. Forfatteren argumenterer for at religion for Dostoevskij representerte en blanding av motstridende synspunkter og standpunkter, fra filosofisk idealisme til nasjonalistisk messianisme. Styrken ved denne studien ligger i dens anerkjennelse av fraværet av en ensartet religiøs oppskrift i Dostoevskijs verker, samt dens evne til å spore bakgrunnen for ideene som driver hans religiøse utforskning.
