Den pakistanske hæren er en enestående mektig og innflytelsesrik institusjon, med omfattende landområder og ressurser. Hæren har dype røtter i koloniale væpnede styrker og er sterkt avhengig av spesifikke regioner, spesielt fra landsbygda i Punjab, der menn har tjenestegjort i militæret i generasjoner. I sin bok, 'Dying to Serve', retter Maria Rashid blikket mot disse mennene, deres koner og mødre, samt den militære kulturen som omgir dem. Hun anlegger et nytenkende og varsomt perspektiv på spørsmålet: Hvordan kan militæret blomstre når så mye av arbeidet resulterer i skade, uførhet og død? Ved å undersøke seremonielle markeringer av falne soldater som en kritisk studieplass, argumenterer Rashid for at disse 'sorgens spektakler' er nøye manipulerte uttrykk for følelser, kjønnet og strukturert av militæret for å forsterke sin allmakt i livene til sine subjekter. Studien hennes er forankret i den berømte kamphardistriktet Chakwal, der hun oppdager at følelser også er strategisk anvendt i rekrutterings- og treningspraksiser.
