I dette ambisiøse verket benytter Collin Jennings beregningsmetoder for å utforske fiksjon, historie og poesi fra det attenende århundret, og avdekker de ikke-lineære lesemønstrene som disse tekstene frembringer. Kjent for sine særegne sjangre, inkluderer den britiske opplysningstiden romanen og stadhistorien, som ofte blir sett på som fortellinger om lineær fremgang, utspringende fra Storbritannias imperiale vekst og vitenskapelige fremskritt. Jennings setter fokus på opplysningstidens forbindelser: de paratekstuelle enhetene, som kryssreferanser, fotnoter og epigrafer, som får ordene til å fungere på en annen måte ved å lede leseren til steder både innenfor og utenfor teksten. Forfattere og trykkere kombinerte tekst og paratekst for å skape ikke-lineære leseveier og flerbetydende referanseformer som motsetter seg enkle, årsakssammenhengende strukturer for opplevelse eller teorier om bevissthet. Alexander Pope, Adam Smith, Ann Radcliffe og andre forfattere utviklet sjangre som opererer diagrammatisk, med ulike inngangspunkter og varierte relasjoner mellom språk og format.
