Boken 'Faith in Rights' undersøker hvorfor og hvordan kristne ikkestatlige organisasjoner (NGOer) utfører menneskerettighetsarbeid ved De forente nasjoner. Verket stiller spørsmål ved tanken om at det sekulære og det religiøse er klart adskilte kategorier, og spesifikt ser på hvordan menneskerettigheter, som ofte oppfattes som sekulære, ikke kan skilles fra religion på en enkel måte. Forfatteren Amélie Barras argumenterer for at kristendommen er dypt vevd inn i strukturen av De forente nasjoner, og at den påvirker metodene og arbeidsområdene til kristne NGOer. Gjennom intervjuer, etnografiske studier og analyse av dokumenter og arkiver, gir Barras en grundig innsikt i det daglige menneskerettighetsarbeidet til disse organisasjonene ved FNs menneskerettighetsråd. Hun dokumenterer hvordan NGOene kontinuerlig jobber med en dobbelt oversettelse: de oversetter sitt menneskerettighetsengasjement til et religiøst språk for å gjøre det relevant for sine medlemmer, samtidig som de omformulerer medlemmers bekymringer i menneskerettighetstermer for å gjøre dem hørbare for aktører i FN.
